Du får ikke mer en du kan bære
Hvem har sagt det? Den som bestemmer hvor mye eller hvor lite motgang man får igjennom livet? Noen som har vært veldig heldig og ikke fått noe særlig med motgang? Eller noen som har fått veldig mye motgang i livet?
Jeg tror ikke det stemmer. Jeg tror det er bare tilfeldig hvor mye motgang man får. Jeg sluttet for lenge siden å tro på at det var noen som skapte verdan på syv dager. Som styrer livene i den retningen det er ment at man skal gå. Eller hva de sa.. Hadde det vært noen som styrte livene våre i den retningen man er ment å gå, så tror jeg at den hadde fordelt motgangen litt mer rundt. Og rett hjelp hadde vært mulig å få tak i.
Nå mener jeg at jeg har fått nok motgang for et helt liv. Jeg tuller ikke når jeg sier at motgangen har vart i årevis. Det begynte med en motgang og når jeg klarte å løse/komme over den så kom det to til. Ett skritt frem og to tilbake. I flere år.. Som nå har ballet på seg til å bli en hel floke jeg ikke klarer å løse. Uten å ta frem saksen og klippe opp noen knuter for å få det løst. Når man begynner å klippe tråder så er det alltid noe som går i søpla, eller til fulene så de kan bygge reir. Uansett så er det i grunn fult brukene garn som flyr sin vei hadde det ikke vært for den floken.
Floker kan være lette å løse, så lenge man får rett verktøy, ro og tid til å løse dem. Floker kan bli verre jo flere som prøver å hjelpe til, eller det kan bli enklere når andre ser muligheter som du selv ikke gjør. Kommer helt ann på hvem du spør om hjelp, og om de da faktisk hjelper deg til å løse problemet eller om de bare gjør det verre. Og så har du de som bare kommer inn og mener de hjelper, men gjør det motsatte.
Vel, min floke har nå blitt så stor og jeg ba om hjelp fra feile personer. Og nå er ballen med floker så stor at jeg må finne saksen å klippe for å starte på nytt.. Så mye arbeid og drømmer går i søpla, eller flyr til de som vil bruke det som sitt rede. Og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Fordi andre rotet seg borti floken min..
Sekken min er vertfall full, at jeg klarer snart ikke å bære den lenger.
– Min Rare Hverdag